Livsviktige rutiner må på plass

Arbeidstilsynet har nå i vinter en kampanje for å spre kunnskap om brannfolks kreftrisiko i samarbeid med Kreftforeningen og organisasjonen Brannmenn mot kreft.

– Kampanjen er vi med på for å rette oppmerksomheten mot at brannkonstabler oftere får kreft, fordi de utsettes for giftige og kreftfremkallende stoffer på jobb, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Vollheim er tydelig på at arbeidsgiverne, som er kommunale brann- og feiervesen, og interkommunale selskaper, har ansvaret for få på plass rutiner og tiltak som hindrer eksponering for helseskadelige stoffer.

-De må sørge for at de ansatte får opplæring i kjemisk helsefare og personlig verneutstyr, sier hun.

15 prosent høyere risiko for brannfolk

Brannfolk har 15 % høyere risiko for å få kreft enn befolkningen eller, viser en studie fra Kreftregisteret.

- De blir utsatt for farlige røyk og stoffer på flere vis. De puster inn farlige kjemikalier eller de får farlige kjemikalier og sot på huden. Dårlige rutiner til nå har medvirket til at brannfolk har vært utsatt for høyere kreftrisiko, sier Christine Lager Nesje, leder i Kreftforeningen i Oslo.

Her ser du reaksjoner fra forbipasserende som for aller første gang hørte om kreftrisikoen brannfolk opplever:

På jobb i regnklær

Torkjell startet som brannmann i 1980. Han forteller om datidens bekledning.

- Jeg fikk utdelt en stålhjelm, en regnfrakk, skjorte og slips, gummistøvler og det jeg kaller en paradebukse. Da var du brannmann. Du var ikke røykdykker, men drev med utvendig slukking, forurenset miljø og så videre.

Noen få år senere ble han røykdykker. Regnfrakken ble byttet ut med en ulljakke, han fikk ny hjelm, men mye av det andre utstyret var det samme.

Var det noen som snakket om kreftrisiko, klær og beskyttelsesutstyr den gangen?

- Nei, overhodet ikke. Verken på 80- eller 90-tallet. Du må fram til 2012/2013, først da begynte noen å snakke om kreftfaren. Jeg hørte i alle fall ingenting før da.

Torkjell har vært rammet av flere ulike typer kreft. Han var sist syk i fjor og har fått innvilget yrkesskadeerstatning på grunn av kreftsykdommene, som en av få brannfolk i Norge. Han forteller at mange ikke orker søke.

- Det er nok bare toppen av isfjellet som søker. Jeg vet om mange titalls brannfolk som burde ha søkt, men mange orker ikke belastningen.

I dag er Torkjell aktiv og engasjert i foreningen Brannmenn mot kreft. Selv er han langt fra bitter.

- Jeg kan ikke skylde på noen. Jeg kan bare skylde på uvitenhet. Jeg kan jo ikke skylde på arbeidsgiver. Jeg kan heller ikke skylde på samfunnet. Jeg kan ikke skylde på meg selv heller, for vi visste ikke bedre.

- Det viktigste når du kom inn om natten etter en brann var jo å få sove litt. Og så kunne du dusje neste dag. Skitten forsvant jo ikke. Den var jo der. At den gikk inn i kroppen og bygget seg opp mer og mer med stoffer og sånt visste vi jo ikke.

Her ser du et lengre intervju med Torkjell:

Tilsyn i hele Norge avdekket store mangler på stasjonene

Etter en omfattende tilsynsinnsats for å forebygge eksponering for brannrøyk i 2016 - 2018, påla Arbeidstilsynet kommuner og interkommunale selskaper over hele Norge å utbedre arbeidslokalene på brannstasjonene.

Dette er arbeid som tar tid. Noen kommuner har utbedret eksisterende lokaler, og noen har måttet bygge nytt i kjølvannet av våre tilsyn.

Disse tilsynene førte til økt oppmerksomhet på systematisk HMS-arbeid og spesielt på forebygging. Brannsjefene ga oss tilbakemelding om at de var positive til tilsyn og at tilsynene var til hjelp. De mente også at tilsynene hadde ført til at kommunene prioriterte å forbedre tilstanden på brannstasjoner.

– Nå er det flere som har fått på plass rene og skitne soner, og ikke minst er det flere som dusjer og vasker de skitne klærne på stasjonen. Det høres kanskje enkelt ut, men dette er svært viktige tiltak for å hindre at brannfolk blir eksponert for de giftige og kreftfremkallende kjemikaliene de utsettes for under en brann, sier Trude Vollheim.

– I våre tilsyn har vi sett mange eksempler på at brannfolk har måttet ta med seg klær hjem for å vaske dem, eller at klærne har blitt vasket på sykehjem eller skoler. Og mange, særlig i distriktene, dro rett hjem etter oppdrag, og dusjet hjemme, sier Vollheim.

Her ser du intervju med brannmester Frode Lie (kjent fra NRKs dokumentarserie 110):

 

Denne artikkelen er hentet fra Arbeidstilsynet

Kilde: https://arbeidstilsynet.no