Målet med Arbeidstilsynets innsats rettet mot innaskjærs arbeidsdykking er å bidra til økt sikkerhet i bransjen. Dette gjøres gjennom tilsyn, veiledning, regelverksutvikling, samarbeid med dykkenæringen og informasjonsarbeid.
Må skjerpe sikkerheten
Mer enn 6 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har fått krav om å skjerpe sikkerheten etter tilsynene. Arbeidstilsynet har avdekket flest brudd på arbeidsgivers plikt til å gi opplæring og øvelse i beredskapsplan og nødprosedyrer. Tilsynet har også avdekket at mange virksomheter gir for dårlig sikkerhetsopplæring til dykkere som skal bruke arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet. Ikke alle dykkere får øvelse i hvordan arbeidsutstyret skal brukes, og ikke alle virksomhetene har beredskapsdykker klar til øyeblikkelig assistanse. Tilsynene har også avdekket flere tilfeller hvor dykkeoppdrag foregår uten kvalifisert dykkerleder.
– Å være arbeidsdykker er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge. Da er det svært alvorlig når vi avdekker at så mange svikter på helt sentrale forhold i sikkerhetsarbeidet, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
For eksempel har dykkeleder ansvar for å lede og ivareta sikkerheten ved dykkeoperasjoner. Dykkeleder skal også være skadestedsleder dersom det skjer en ulykke. Da er det helt avgjørende at vedkommende har nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.
Funn fra tilsyn:
• 4 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gir ikke arbeidstakerne opplæring og øvelse i beredskapsplan og nødprosedyrer. Arbeidstilsynet erfarer at mange av de som øver på beredskapsplan, ser behovet for å øke bemanningen for at dykkeoppdragene skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.
• Nesten 4 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gir ikke god nok sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet.
• Nesten 3 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke gjort god nok kartlegging og risikovurdering ved dykkeoperasjoner. Å kartlegge og vurdere risikoen ved de farene og problemene som kan oppstå ved dykking, er helt avgjørende for å kunne gjøre de riktige sikkerhetstiltakene.
• Nesten 3 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke laget sikkerhetsprosedyrer for dykkeoppdrag. Arbeidsinstruksen skal beskrive hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvilke sikkerhetstiltak som må iverksettes.
• Arbeidsgiver skal sørge for å ha beredskapsdykker klar til øyeblikkelig assistanse. 2 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke beredskapsdykker klar til å bistå øyeblikkelig dersom en nødsituasjon skulle oppstå.
• I overkant av 2 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gjennomfører dykkeoppdrag med dykkerleder som mangler nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.
Arbeidstilsynets tilsyn viser at deler av næringen ikke har en god nok sikkerhetskultur. De har ikke nødvendige sikkerhetsprosedyrer på plass, og ser heller ikke behovet for å innrette seg etter det minimum av sikkerhetsnivå som regelverket krever.
– Dette viser at det fortsatt er behov for både tilsyn, veiledning og samarbeid med dykkernæringen, sier Vollheim.
Ni dødsfall siden 2007
Innaskjærs dykking er en risikoutsatt bransje, med mange ulykker sett i lys av antallet aktive arbeidsdykkere som finnes. Siden 2007 har Arbeidstilsynet registrert ni arbeidsskadedødsfall i innaskjærs arbeidsdykking. I en liten bransje med få virksomheter og ansatte, er antallet dødsfall per sysselsatt høyt.
Arbeidstilsynet er kjent med at det er ca. 120 dykkevirksomheter, med rundt 1250 aktive arbeidsdykkere innaskjærs. Det var ikke registreringsplikt for dykkevirksomheter i perioden 2016-2018, og det finnes ikke noe offisielt register over dykkere med godkjente sertifikater for denne perioden, derfor er det noe usikkerhet knyttet til tallene.
Nytt regelverk gir bedre sikkerhet
Gjennomgang og utvikling av regelverket er en viktig del av Arbeidstilsynets innsats for å gi arbeidsdykkere en tryggere arbeidshverdag. Ved nyttår trådte det i kraft nye regler som skal bidra til økt sikkerhet for innaskjærs arbeidsdykkere.
Blant de vesentlige endringene er:
• krav om at pusteluft som hovedregel skal skje med overflateforsynt utstyr. Dette innebærer at dykkeren ikke er avhengig av luft fra flasker på ryggen, men tilføres luft fra overflaten
• kravet til bemanningen økes fra minst tre til minst fire personer ved dykkeoperasjoner
• krav om at alle dykkeledere må gjennomføre en dokumentert sikkerhetsopplæring på to uker, og det må gjennomføres oppdateringskurs hvert femte år.
• beredskapsdykker skal ha dykkerdrakten på og være klar til å gå i vannet innen ett minutt.
• strengere krav til opplæring og øvelse i nødsituasjoner. Alle som har en rolle i dykkingen må delta i øvelse minst hvert halvår.
• det er innført meldeplikt for virksomheter som driver med dykking.
– Nå er det viktig at næringen setter seg inn i det nye regelverket, og at de følger det, slik at alle yrkesdykkere kommer trygt hjem fra jobb, sier Vollheim.
Denne artikkelen er hentet fra Arbeidstilsynet
Kilde: https://arbeidstilsynet.no