– Skolene må jobbe bedre med å kartlegge hvilke farer og risikoer de har knyttet til vold og trusler. Dette må de ha de ha på plass for å kunne iverksette de riktige tiltakene, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

De 93 tilsynene ble gjennomført i barne- og ungdomsskoler i Østfold og Akershus. Hensikten med tilsynene var å undersøke hvordan skolene jobber med å forebygge og håndtere vold og trusler, og å styrke skolenes arbeid med dette.

Arbeidstilsynet har bedt nesten 9 av 10 kontrollerte skoler om å jobbe bedre med å kartlegge hvilke farer og risikoer de har knyttet til vold og trusler.

– Skolene iverksetter tiltak. Men det blir for tilfeldig hvis det ikke bygger på gode kartlegginger og vurderinger av risikosituasjonene i de ansattes arbeidsmiljø, sier Vollheim.
Det er ingen indikasjoner på at det står bedre til i resten av landet.

Godt samarbeidsklima

Inntrykket er at de fleste skolene har et godt samarbeidsklima mellom ledelse og ansatte. I skolene er det enighet om at vold og trusler er et viktig tema som det må jobbes mer med.
I disse tilsynene har Arbeidstilsynet derfor vektlagt ikke bare å føre kontroll, men også veilede og ha dialog med skolene om hvordan de kan jobbe bedre med å forebygge og håndtere vold og trusler.

Mangler kunnskap om regelverket

Arbeidstilsynets erfaring etter tilsynene så langt, er at flere skoler mangler kunnskap om regelverket, og hvordan regelverket kan brukes for å forebygge vold og trusler. Det er særlig mangler knyttet til kartlegging og risikovurdering av vold og trusselsituasjoner som Arbeidstilsynet mener må bli bedre.
I januar 2017 kom et nytt regelverk som tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å forebygge vold og trusler, og som også understreker betydningen av blant annet opplæring og øvelse, kartlegging og risikovurdering, tiltak og oppfølging av hendelser.

Trenger mer opplæring og øvelse

Mange ansatte får ikke god nok opplæring og øvelse i hvordan vold og trusler på jobb skal forebygges og håndteres.

Erfaring fra tilsynene er at de fleste skolene mangler systematikk knyttet til dette. Opplæringen som gis fremstår som sporadisk og tilfeldig, uten kontinuitet, og gis ikke til alle arbeidstakerne. Den opplæringen som gis, er ofte teoretisk uten at det gjennomføres praktiske øvelser, som for eksempel å øve på konkrete voldssituasjoner.
Arbeidstilsynets inntrykk er at de som jobber på SFO får mindre opplæring. Andre grupper som Arbeidstilsynet erfarer ofte ikke får nødvendig opplæring er deltidsansatte, midlertidige ansatte og vikarer.

Mange melder ikke fra om voldshendelser

På mange skoler meldes det ikke fra om voldshendelser. Skolene har i all hovedsak systemer for å melde avvik og for å håndtere disse. Men Arbeidstilsynet erfarer at mange ikke benytter eget system for å melde ifra om uønskede hendelser knyttet til vold og trusler. Inntrykket fra tilsynene er at det ofte er uklart hva skolene definerer som avvik og hvem som skal følge opp avvikene. Enkelte arbeidstakere har fortalt at de kunne oppleve at når de meldte avvik, fikk de ikke tilbakemelding på hvordan og/eller om meldingene vil bli fulgt opp.

– Det er viktig at avvik rapporteres. Både for å følge opp de konkrete hendelsene og de involverte, og for å synliggjøre utfordringer knyttet til vold og trusler, få kunnskap om alvorlighetsgraden og omfanget av tilfellene, slik at de kan sette i verk forebyggende tiltak for arbeidstakerne og arbeidsmiljøet som helhet, sier Vollheim.

Ansatte i undervisning er utsatt

Vold og trusler er et omfattende arbeidsmiljøproblem, i Norge og internasjonalt. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) viser at 6,6 prosent av norske arbeidstakere blir utsatt for vold eller trusler i arbeidet.

Undervisning ligger på tredjeplass over næringer som er mest utsatt. Ifølge NOAs statistikk for 2018 svarte 14 prosent av grunnskolelærere at de har vært utsatt for vold og trusler fra tredje person som elever, foresatte og andre det siste året.

Foruten å gi fysiske skader, har studier også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler har høyere risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Slike plager fører ofte til langvarige sykefravær.
En undersøkelse som Utdanningsforbundet gjennomførte blant egne medlemmer i 2017 viser til at halvparten av lærerne i barneskolen sier de har vært utsatt for fysisk vold, mens 19 prosent av ungdomsskolelærerne sier det samme.

Arbeidsgivers ansvar

– Vold og trusler er ikke den enkeltes problem. Det er et arbeidsmiljøproblem, sier Trude Vollheim.
Kommunen, som arbeidsgiver og skoleeier, har ansvar for å sørge for at rektorene har den kompetansen som er nødvendig. Kommunen må sette rektorene i stand til å kartlegge og vurdere risiko. Først da vil skolene bli i stand til å forebygge vold og trusler. Og kommunene må sørge for at det er systemer som lar seg tilpasse til den enkelte skoles art, størrelse og risikoforhold.

Arbeidstilsynet erfarer at elevenes læringsmiljø ofte blir løftet foran de ansattes arbeidsmiljø.
– Arbeidsmiljøloven og opplæringsloven er to likestilte lover, og forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig læringsmiljø må gå hånd i hånd for at skolen skal være trygg. Når skolen jobber systematisk med å forebygge vold og trusler, vil det også gagne elevene og deres læringsmiljø. Dersom skolen kartlegger hvor vold og trusselsituasjoner kan skje, hvorfor de kan skje, og iverksetter forebyggende tiltak, blir det færre vold og trusselsituasjoner i skolen. Da blir det tryggere, både for lærere og elever, sier Trude Vollheim.
I 2019 skal Arbeidstilsynet invitere i overkant av 300 rådmenn i hele landet, for å veilede kommunen som arbeidsgiver om hvordan vold og trusler kan og skal forebygges, med særlig vekt på helse- og sosial og utdanning.

Arbeidstilsynet skal i 2019 også invitere til samarbeid med blant annet Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Kommunenes Sentralforbund. Målet er å ansvarliggjøre skolens premissgivere og eiere, slik at de selv tar tak i arbeidet med å forebygge og håndtere vold og trusselproblematikk.

Mer om forebygging og håndtering av vold og trusler

 

Denne artikkelen er hentet fra Arbeidstilsynet

Kilde: https://arbeidstilsynet.no