Regiondirektør Borghild Lekve, Arbeidstilsynet Vestlandet
Enhetsleder Arbeidstidsenheten Jens Erik Romslo, Arbeidstilsynet Vestlandet

De siste ti årene har Arbeidstilsynet sett en klar økning i antall søknader om ulike arbeidstidsordninger. I 2008 var tallet 1608. Ti år senere var tallet økt til 2209, altså en økning på litt over 35 prosent. Enkelte arbeidstidsordninger krever samtykke fra Arbeidstilsynet.

I januar 2016 opprettet Arbeidstilsynet en egen enhet, Arbeidstidsenheten, som har et nasjonalt fagansvar for behandling av arbeidstidssøknader. Siden oppstarten har enheten behandlet flere tusen arbeidstidssøknader fra ulike virksomheter. Mange av søknadene kommer fra virksomheter innen bygg og anlegg, verftsindustrien og helse- og omsorgssektoren. Ut fra de søknadene Arbeidstilsynet mottar, er tendensen entydig: Stadig flere ønsker å jobbe lange arbeidsdager mot at det tas ut lengre friperioder på et senere tidspunkt. Flere av arbeidstidsordningene det søkes om, er utfordrende ut fra regelverket.

Helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulike arbeidstidsordninger er et sentralt forskningstema i hele den vestlige verden. Spørsmål om helseskadelige effekter som følge av arbeidstid og arbeidstidsordninger, har den senere tid også fått økt oppmerksomhet i norsk arbeidsliv. Arbeidsmedisinsk forskning viser at det er en klar sammenheng mellom arbeidstid, helse og sikkerhet. Først og fremst er det godt dokumentert at risikoen for ulykker og feilhandlinger øker med lengden på arbeidsdagen eller -uken. Flere av arbeidsulykkene som årlig rapporteres inn til Arbeidstilsynet, særlig innenfor bygg og anlegg, kan tilbakeføres til knappe tidsfrister og lange arbeidsdager og -uker. Det viser en rapport fra Arbeidstilsynet om ulykker i bygg og anlegg i 2015. Selv om det er individuelle forskjeller mellom ulike arbeidstakere, viser forskningsstudier at den generelle risikoen for ulykker øker med rundt 50 prosent dersom arbeidstiden er over åtte timer. Ved enda lengre daglig arbeidstid, typisk arbeidsdager over 12 timer, vil den generelle risikoen for arbeidsulykker fordobles, ifølge rapporten «Arbeidstid og helse 2014» fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Nyere forskning viser også klare indikasjoner på negative psykiske effekter knyttet til lange arbeidstider, og da kanskje særlig ved lange skift om natten. Om natten er risikoen for å gjøre feilhandlinger også større enn på dagtid. I tillegg har studier vist at så mange som 20-30 prosent sovner på nattskift, selv om de tror de holder seg våkne. Resultatet av trøtthet og utmattelse er redusert konsentrasjon, dårlige beslutninger og dårlig sikkerhet. 

Arbeidstid er også et sentralt tema i den politiske debatten. Arbeidstidsregelverket har blitt endret en rekke ganger opp gjennom årene. Det er mange aktører som har meninger og interesser knyttet til temaet arbeidstid, og det er mange hensyn som skal ivaretas. Bestemmelsene om arbeidstid har ikke nødvendigvis blitt slik de har blitt, som følge av rene helsefaglige vurderinger. Behovet for fleksibilitet i arbeidslivet legges også til grunn når regelverket utvikles.

Er det grunn til bekymring knyttet til virksomhetenes kunnskap om hvordan arbeidstid kan virke inn på helse og sikkerhet? spurte vi innledningsvis. Svaret er ja. Ut fra den dokumenterte helse- og sikkerhetsrisikoen ved lange arbeidsdager og -uker, er det god grunn til bekymring når stadig flere arbeidstakere i Norge har en arbeidstidsordning som klart avviker fra normalarbeidsdagen. Bekymringen gjelder særlig arbeidstakere innenfor bransjer med stor risiko for belastningsskader og der feilhandlinger kan få fatale følger, typisk innenfor bygg og anlegg.

En stor andel av søknadene Arbeidstilsynet mottar, kommer fra bygg- og anleggsbransjen. Som et eksempel utføres det i dag flere store vei- og utbyggingsprosjekter over hele landet. I denne forbindelsen mottar vi ofte søknader med daglig arbeidstid opp mot 13 timer og arbeidsuker på over 70 timer. Selv om disse ordningene timemessig ligger innenfor loven, er Arbeidstilsynet også pålagt å vurdere forsvarligheten av den aktuelle ordningen. Det innebærer at vi i hver sak må vurdere arbeidets art og om de arbeidstidsordningene det søkes om, er forsvarlige ut fra de arbeidsoppgavene som skal utføres. Arbeidstilsynet må derfor avslå slike søknader, dersom vi etter en konkret vurdering kommer fram til at det ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig. I et stort pågående veiprosjekt har Arbeidstilsynet avslått omtrent samtlige søknader. Begrunnelsen er klar: Ordninger med så lang daglig og ukentlig arbeidstid, innenfor en risikoutsatt bransje, anses ikke for å være forsvarlige.

Arbeidsmiljøet skal gi grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske skader og psykiske skadevirkninger. Dette er dessverre ikke tilfellet for mange arbeidstakere i Norge i dag. Arbeidstilsynet ser behov for at flere virksomheter blir mer bevisst sitt ansvar og ser hvilken helseeffekt og sikkerhetsrisiko lange arbeidsdager og -uker faktisk medfører. Dersom vi ønsker å bevare et inkluderende arbeidsliv der alle skal ha like muligheter, må denne kunnskapen enda mer frem i lyset.